Bergen Åpen Form Paviljong av Luft (Sverresborg) / Bergen Open Form Pavilion of Air

https://www.recordedfields.net/installations/bergen-open-form-pavilion-of-air/ [Bla nedover for Norsk tekst] Walk very slowly to allow sounds to enter gradually, notice the borders of these zones where new sounds fade-in, spend time in some places to notice the long sounds develop.

Duration variable Specific installation area: 68m long x 17m wide Located at Sverresborg Festning, Bergen, Vestland, Norway, 2023 Developed in association with Bergen School of Architecture (Norway) as part the Cross Course with students Petter Takvam, Vida Boogh & Gunhild Korsøen

This audiowork for Bergen Arkitekthøgskole is part of the pan-European Open Form Pavilion of Air series, following Pavilions for Warsztaty Kultury (Lublin, PL), Meetfactory (Prague, CZ) and Folldal Kommune (NO) - each offer a modulation of a location and its context. The series and its name draws on Oskar & Zofia Hansen’s “Open Form” architecture and their architectural concept to signify service areas within their design of Lublin’s LSM housing complex with a parabola-shaped roof. The Open Form Pavilion of Air uses sound and site-mapping to offer a playful renewal and reframing of public space as an essential engagement for the community.‘

The audiowork’s elements are mapped onto zones such that visitors’ navigations of the site compose a unique piece in real-time using the free Echoes app. The Pavilion’s logo shows these overlapping zones that form the Pavilion, its logos. Geolocation identifies visitors’ place on-site, movements across zones trigger associated audio elements and combine to create an interactive composition - the roof of sound - streamed via their mobile connection to their headphones. The Pavilion without walls is delineated by this audio roof, which is heard to extend across the site. This isn’t a solid roof but a porous airborne concept, one that retains a stark physicality, letting in the weather and surrounding sound but also changing them while subtly reframing visitors' experience of the location's audiosphere.

The elements forming the Pavilion use mathematical principles, such as those underlying the phase-shifting of beating frequencies and also the hyperbolic paraboloid. Their rising or falling shape can be heard as lines of rising or falling tones in various zones of the Pavilion that intersect and change one another.

The Pavilion's framing of shifts in the sound within the location over time also produce changes, modulations, for each point and each navigation over time – revealing subtlety where before was boundaries. Thus the site’s ephemeralisation – in this case its virtual materials brought into a real causal relationship with the physical world, their circularity materialised from our ‘always online’ existence – becomes grounded via a concrete ontological examination of the site itself. The simplicity and physicality of the invisible roof – the Pavilion’s audio – interacts directly with the physical site, drawing the non-physical into the physical realm: effectively rendering the site’s sound, the location's context more concrete.

_ NORSK Gå veldig sakte for å la lydene komme gradvis inn, legg merke til grensene for disse sonene der nye lyder fades inn, bruk tid på noen steder for å legge merke til de lange lydene som utvikler seg.

Dette lydverket for Bergen Arkitekthøgskole er en del av den paneuropeiske serien Open Form Pavilion of Air, som følger etter paviljongene for Warsztaty Kultury (Lublin, PL), Meetfactory (Praha, CZ) og Folldal kommune (NO) - som hver tilbyr en modulering av et sted og dets kontekst. Serien og navnet bygger på Oskar & Zofia Hansens "Open Form"-arkitektur og deres arkitektoniske konsept for å betegne serviceområder i deres design av Lublins LSM-boligkompleks med et parabelformet tak. Open Form Pavilion of Air bruker lyd og stedskartlegging for å tilby en leken fornyelse og omforming av det offentlige rom som et viktig engasjement for samfunnet.

Lydverkets elementer er kartlagt i soner slik at de besøkendes navigering i det utpekte området utenfor Kunstkvarterets hovedbygning vil komponere et unikt verk i sanntid ved hjelp av gratisappen Echoes. Paviljongens logo viser disse overlappende sonene som danner paviljongen, dens "logoer". Geolokalisering identifiserer de besøkendes plassering på stedet, bevegelser på tvers av sonene utløser tilhørende lydelementer og kombineres for å skape en interaktiv komposisjon - taket av lyd - som strømmes via mobilforbindelsen til hodetelefonene. Dette er en paviljong uten vegger, avgrenset av dette lydtaket, og det høres ut til å strekke seg over hele området. Dette er ikke et solid tak, men et porøst, luftbårent konsept som beholder en sterk fysiskhet, som slipper inn været og omgivelsenes lyd, men som også endrer dem samtidig som det på en subtil måte omformer de besøkendes opplevelse av stedets audiosfære.

Elementene som utgjør paviljongen bruker matematiske prinsipper, som de som ligger til grunn for faseforskyvning av slagfrekvenser og LSMs hyperbolske paraboloide. Deres stigende eller fallende form kan høres som stigende eller fallende toner, som linjer som danner en Bezier-kurve, i paviljongen som krysser og endrer hverandre. Når du beveger deg gjennom paviljongen, skapes en koreografisk bevegelse der lydene endrer seg etter hvert som du navigerer gjennom disse sonene, under de usynlige, men hørbare formene som utgjør paviljongen.

Denne koreografien, paviljongens innramming av endringer i lyden på stedet over tid, produserer også endringer og modulasjoner for hvert punkt og hver navigasjon over tid - og avslører subtilitet der det før var grenser. Dermed blir stedets flyktighet - i dette tilfellet dets virtuelle materialer brakt inn i en reell årsakssammenheng med den fysiske verden, deres sirkularitet materialisert fra vår "alltid online"-tilværelse - forankret gjennom en konkret ontologisk undersøkelse av selve stedet. Enkelheten og det fysiske ved det usynlige taket - paviljongens lyd - interagerer direkte med det fysiske stedet og trekker det ikke-fysiske inn i den fysiske sfæren: det gjør stedets lyd og stedets kontekst mer konkret.